Hovedside | Nyheter | Satser | Kontakt oss | Nyttige linker | Vefsna
Nyhetsarkiv

Endringer i skogfondsordningen
(19.12.2006) Fra 2007 er det innført skattelettelser i inntektsføringen fra skogfond, i tillegg til at området for anvendelse av skogfondsmidler med skattefordel er utvidet.

Generelt.
Pliktig avsetning til skogfond av brutto avvirkningsverdi skal i dag være innenfor intervallet 4 til 40 pst. Det enkelte års avsetning til skogfond komme til fradrag ved beregning av skattepliktig overskudd. Utbetalinger tas til inntekt i utbetalingsåret.

Skogfondet skal brukes til å fremme skogkultur, skogproduksjon og skogdrift til fordel for den skogen virket er levert fra. Når skogfond nyttes innenfor nærmere angitte områder som fremmer skogkultur, skogproduksjon og skogdrift, skal i dag bare 40 pst. av det utbetalte beløp tas til inntekt. Systemet med skogfond fungerer således som en avsetningsordning med skattefordel.

Økning av satsen.
For å øke skogbasert verdiøkning er reglene gitt ytterligere skattemessig gunstig virkning. Satsen for inntektsføring av skogfondsmidler med skattefordel er redusert fra 40 til 15 pst. Dette gir et skattefritak på 85 pst. av skogfondsmidler frigitt til slike formål.

Anvendelsesområdet.
Området for anvendelse av skogfond med skattefordel er utvidet til følgende tiltak:

- nybygging av skogsvei - både traktorvei og bilvei. (Etter dette vil både nybygging, ombygging og annen opprusting av traktor- og bilvei være inkludert i området for skattefordel).

- området for miljøtiltak, som i dag gjelder alternative avvirkningsfremmende investeringer i vernet skogområde, utvides til skogbrukstiltak som tar konkrete miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminner og friluftsliv, i områder der det blir drevet skogbruk

- skogbruksplanlegging med miljøregistreing

- forsikring mot stormskader og brann på skog

- kompetansehevende tiltak knyttet til miljøhensyn, skogetablering og skogproduksjon, samt til verdiskapning basert på treprodukter

- oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndtlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog

- sommervedlikehold av skogsbilvei (ikke traktorvei)

- investeringer i bioenergitiltak (anlegg og utstyr) i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser.

Det vil bli gitt ytterligere regler om anvendelsen av skogfondsmidler med skattefordel innen disse tiltakene, i forskrift (Finansdepartementets skatteforskrift (§ 8-2-1) og Landbruks- og matdepartementets forskrift om skogfond). Endringene er ellers omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kap. 16.

Overgangsregler.
Endringene trer i kraft fra og med 2007. Systemet for utbetaling over skogfondskonto er imidlertid slik at kostnadene må pådras før det kan sendes søknad om godkjenning og dekning. Som følge av at skogfond kan utbetales samme år som kostnadene pådras, eller året etter, oppstår det spørsmål om skogkultur med mer (det gjeldende investeringsområde for skattefordel) utført i 2006, men med utbetaling først i 2007, skal ha den nye skattefritakssatsen på 85 pst., eller om satsen som gjelder for 2006 skal forlenges. For å unngå to sett med fritakssatser for 2007 har departementet besluttet at den nye skattefritakssatsen på 85 pst. skal gjelde generelt for skogfond utbetalt i 2007 til de nevnte formål.

For de nye områdene for skattefordel (skogbruksplanlegging, forsikring, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser, nybygging og vedlikehold av vei, samt investering i bioenergitiltak) omfatter skattefordelen bare tiltak som er utført fra 2007.

Kommentar:
Når det gjelder bioenergitiltak ”i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser” vil vi tro at investeringene må gjelde anlegg som bygges for levering av varme også utenfor bruket, ikke kun til eget bruk. Det er fortsatt usikkert om investeringer i anlegg som eies sammen med andre, kanskje et stykke fra bruket, vil komme inn under denne skattefritaksordningen.

v/Mari Gjølstad

Merverdiavgift på romutleie i hotellvirksomhet
(19.12.2006) Fra 1. september 2006 er det 8 prosent merverdiavgift på romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet. Les mere om endringen samt omtale av enkelte tolkningsspørsmål på Skattedirektoratets hjemmesider. Se også vår skattemelding nr. 7/2006.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=182&DGI=15&Head=1







Jordleieprisene øker
(19.12.2006) Prisen på leiejord er stigende. Dette viser en undersøkelse som Statens landbruksforvaltning har gjennomført. Det er Rogaland, Østlandsområdet og Trøndelag som topper prisundersøkelsen fra SLF. Undersøkelsen er basert på svar fra over 200 kommuner.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=148&DGI=15&Head=1

Nyttig informasjon om bruk av utenlandsk arbeidskraft
(19.12.2006) Vestfold Bondelag har utarbeidet et nyttig notat som vil være til stor nytte for alle som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Hjemmesidene til Grønt Fagsenter inneholder nå en egen temaside om emnet.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=145&DGI=15&Head=1

Samordning av personinntekt etter den nye Foretaksmodellen
(19.12.2006) Skattedirektoratet bekrefter nå at negativ personinntekt fra Enkeltpersonforetak kan samordnes med arbeidsgodtgjørelse fra Ansvarlig selskap.


Frem til og med 2005 gjaldt reglene om samordning av personinntekt også mellom enkeltpersonsforetak og deltakerlignet selskap. Når den nye deltakermodellen innføres vil dette ikke lengre være mulig, da det ikke lengre beregnes personinntekt i selskapet. Skattedirektoratet bekrefter nå i en artikkel på sin hjemmeside at dette allikevel skal være mulig, men da mot arbeidsgodtgjørelse fra selskapet. Dette betyr at en bonde som er deltaker i samdrift og samtidig driver eget enkeltpersonforetak kan motregne sin eventuelle negative personinntekt fra enkeltpersonforetaket mot utbetalt arbeidsgodgjørelse fra samdriften. Forøvrig gjelder samme regler som i dag.

Redusert eiendomsskatt på våningshus
(19.12.2006) Norges Bondelag har fått medhold i at takseringsprinsippene som benyttes på konsesjonspliktige eiendommer også må legges til grunn ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Mange kommuner har taksert våningshus som om det dreier seg om boliger som kan selges uavhengig av garden.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=134&DGI=15&Head=1

Ajourholdsplikt - unntak for bokføringspliktige med få transaksjoner
(19.12.2006) I Bokføringsforskriftens § 4-1 er bokføringspliktige med få transaksjoner unntatt fra kravet til ajourføring hver fjerde måned. De behøver kun å forholde seg til fristen for pliktig regnskapsrapportering. "Få transaksjoner" er definert til å være 300 bilag eller færre pr. år. Men når inntreffer ajourholdsplikten?

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/default.asp?WCI=ViewNews&WCE=130&DGI=15&Head=1

Krav til spesifikasjon av uttak - jordbruk mv.
(19.12.2006) Skattedirektoratet har avgitt en uttalelse der de besvarer spørsmålet om det er påkrevd å dokumentere uttak av jordbruksprodukter fortløpende, i de tilfeller takseringsreglene angir standardsatser for uttaket.


Skattedirektoratet legger til grunn at det i slike tilfeller, hvor det er det er fastsatt særskilte satser for beregning av uttak, omfang og verdier, som er uavhengig av det faktiske uttak og priser, bør spesifikasjonsplikten kunne begrenses tilsvarende. Således er det ikke påkrevd at for eksempel det faktiske uttaket av melk fra en jordbruksvirksomhet dokumenteres og spesifiseres gjennom året.

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/Templates/ArtikkelUtskrift.aspx?id=42655&epslanguage=NO&printmode=true

Ingen endring av merverdiavgiftsfristen for primærnæringsdrivende
(25.10.2006) Finansdepartementet endrer allikevel ikke merverdiavgiftsfristen for primærnæringdrivende som tidligere varslet. Norges Bondelag argumenterte blant annet med at en flytting av fristen til 10. mars ikke ville bidra til en jevnere arbeidsbyrde for regnskapsførerne, men tvert imot bidra til å forverre en allerede belastende arbeidssituasjon. Det er gledelig å konstatere at våre argumenter har blitt hørt.


Vi konstaterer med glede at høringsinstansene: Nærings- og handelsdepartementet, NARF, Skattebetalerforeningen og Økonomiforbundet støttet våre synspunkter.

En postitiv nyhet er det også at merverdiavgiftsfristen for 3.termin forlenges til 20 august, som foreslått. Fristen for andre næringsdrivende med årsterminoppgave (omsetning under 1 000 000) forlenges til 10. mars og fristen for innbetaling av tilleggsforskudd forlenges til 31.mai. Alle endringer som vil bidra til en "litt" enklere hverdag for regnskapsførerne.

Skogeierne får 50 mill. i skattelettelse
(5.10.2006) Regjeringen vil gi skogeierne skattelettelser på 50 millioner kroner ved å utvide bruken av skogfond. Næringen jubler.

Ved de endringene vi skal foreta, stimulerer vi til langsiktig investering i skauen. Vi ønsker å legge til rette for flere arbeidsplasser i næringen og i distriktene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp).

I forslaget til statsbudsjett som legges fram fredag, legger Riis-Johansen opp til å kompensere for en god del av skatteskjerpelsene, på mellom 70 og 100 millioner kroner, som skognæringen fikk i begynnelsen av året.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article2331610.ece

Mulighet for samboere til å dele overskudd
(4.4.2006) Norges Bondelag ber om at skattelovens regler om å dele inntekt fra "felles bedrift" også skal omfatte samboere. Dagens regler er diskriminerende, skriver Bondelaget i et brev til Finansdepartementet.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile57464.html

Sjekk ligningsreglene på nett
(17.3.2006) Nå er ligningskontorenes håndbok Lignings-ABC for 2005 lagt ut på nettet. Bruk boken til å sjekke reglene, men ikke stol blindt på den. Boken er ingen fasit!

Når selvangivelsen din behandles på ligningskontoret er det bare en bok som gjelder: «Lignings-ABC». Tidligere måtte du i kjøpe håndboken i bokhandelen. Nå får du den gratis på nettet.

Les mer...
http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=148051

ANS bør ta ut mer i arbeidsgodtgjørelse
(17.3.2006) Samdrifter, skogselskaper og andre som er organisert som ansvarlige selskaper (ANS), bør ta ut mer av overskuddet som arbeidsgodtgjørelse. Det vil spare skatt med de nye reglene.

For ansvarlige selskaper er det på tide å revurdere samarbeidsavtalene. Nye skatteregler gjør det lønnsomt å ta ut mer av overskuddet som arbeidsgodtgjørelse. Hvor stor del av inntektene som beregnes som lønn, må riktignok kunne gjenspeiles i virkelig arbeidsinnsats.
Lavere skatt og høyere pensjon

Den delen av overskuddet som tas ut i lønn, får lavere skatt enn den delen som regnes som utbytte. For arbeidsgodtgjørelse beregnes skatten slik:

Flat skatt: 28 prosent

+ Trygdeavgift: 7,8 prosent i trygdeavgift

+ Toppskatt: 9,8 prosent over 394 000 kroner eller 12 prosent over 750 000 kroner

Tas det ut som utbytte, betaler du 28 prosent skatt, i tillegg til at selskapet allerede har betalt 28 prosent skatt av overskuddet. Denne skatten gir heller ingen trygderettigheter.

Det er ingen tidsfrist før slike samarbeidsavtaler bør revideres, men det må være på plass før selvangivelsen for 2006 føres, sier Svein Aalling i Norges Bondelag. Det viktigste er å ha gode avtaler mellom samarbeidspartnerne, og av hensyn til det bør en ny avtale komme i stand så fort som mulig.

Bruk din egen lommebok

Fra nyttår blir det viktigere å skille privatøkonomien fra gårdens økonomi, spesielt for ansvarlige selskaper, sier Mari Gjølstad i Norges Bondelag.

I et ANS vil alle penger som tas ut av bedriftens konto, nå bli beskattet med 28 prosent. Dermed er det slutt på å bruke gården som en ekstra, personlige lommebok og låne litt når det trengs, for dem som har pleid å gjøre det. For ANS vil det nå bli krav om å opprette en egen konto for privatforbruk.

Stort overskudd i 2005 gir mindre skatt

Regnskapet for 2005 kan bli avgjørende for skatten i flere år framover for ansvarlige selskaper, og derfor er det viktig å følge med under årets årsoppgjør. Svein Aalling i Norges Bondelag anbefaler å øke overskuddet for 2005, særlig for gevinster som for 2005 bare vil gi 28 prosent skatt. Dette overskuddet kan føres tilbake til bedriften som innskutt kapital. Dette vil gi økt skjermingsfradrag og dermed muligheter til å spare skatt senere. Fordelen er også at du kan ta ut disse pengene senere, uten å måtte betale 28 prosent ekstra i utbytteskatt.

Kurs hos Bondelaget

Endringene i skatteloven er omfattende, og ennå er ikke alle detaljer klarlagte. Noen forandringer vil også komme framover. Norges Bondelag holder for tiden omfattende kurs med oppdateringer innen både tomtefeste, ansvarlige selskaper og skatt.

Oversikt over kursene finnes på www.bondelaget.no. Dersom det er stor interesse, vil det bli satt opp nye kurs til sommeren.

Nye priser og mindre skatt ved tomtesalg
(17.3.2006) Fra 2006 er det lettere å si nei til tvangsinnløsning, og det er nye regler for å beregne verdien av festetomter. Den beste nyheten er at beskatningen ved innløsning kan bli mindre enn ventet.

Les mer...
http://www.norsklandbruk.no/?did=10766997

Redusert eiendomsskatt på våningshus
(17.3.2006) Norges Bondelag har fått medhold i at takseringsprinsippene som benyttes på konsesjonspliktige eiendommer også må legges til grunn ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Mange kommuner har taksert våningshus som om det dreier seg om boliger som kan selges uavhengig av garden.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile56954.html

Regjeringsnei til skattelette
(17.3.2006) De borgerlige partiene går inn for å kutte skatten for norske bønder med 50-100 millioner kroner. Sp og de andre regjeringspartiene sier derimot nei til skattelette.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article2002927.ece

Når skal selvangivelsen leveres?
(24.2.2006) Lønnstakere og pensjonister

30. april: Frist for lønnstakere til å levere selvangivelsen (på papir, Internett, telefon, SMS)

31. mars: Frist for lønnstakere som leverer selvangivelse til Sentralskattekontoret for utenlandssaker

Er du deltaker i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. og selskapet leverer selskapsoppgave elektronisk med frist 31. mai har du samme leveringsfrist som selskapet (dvs. 31. mai). Leverer du selvangivelse for lønnstakere og pensjonister må du opplyse i selvangivelsen at du har utsatt frist som deltager i slikt selskap. Vær oppmerksom på at i år kan lønnstakere og pensjonister levere selvangivelsen elektronisk fram til 31. mai.
Lønnstakere og pensjonister kan levere selvangivelsen elektronisk fra 3. april.

Næringsdrivende

31. mars: Levering av selvangivelse på papir

31. mai: Levering av selvangivelse elektronisk
Næringsdrivende kan levere selvangivelsen elektronisk fra 20. februar.

Hardt ut mot mobilskatt
(24.2.2006) LO og NHO slutter seg til folkeopprøret mot den nye mobilskatten.

Les mer...
http://forbruker.no/pengenedine/skattogpensjon/article1233450.ece

Lettere å arve sameiegårder
(24.2.2006) Det kan bli lettere for neste generasjon å ta over gårdsbruk som blir drevet som sameie. Det kan bety skattelette på flere titalls millioner til bønder.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1966322.ece

Skatteskjerping truar fjellbøndene
(24.2.2006) Bønder som ynskjer å selge hyttetomter blir skadelidande etter skatteskjerpinga frå nyttår. - Dette går utover bygdeutviklinga, hevdar bygdeutviklingskonsulent Aslag Hamre.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1969653.ece

Endelig vedtatt gevinstberegning.
(23.1.2006) Som kjent kunne alminnelige jord- og skogbruk før 1. januar 2005, under visse vilkår, selges helt eller delvis skattefritt også til kjøpere utenfor nær familie. For å verne verdistigningen som har skjedd under det skattefrie regimet mot gevinstbeskatning etter 1. januar 2005, har Finansdepartementet har kommet med denne forskriften. Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2005 og omfatter de alminnelige gårds- og skogbruk som kunne vært solgt skattefritt etter de tidligere regler.

Les mer...
http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regelverk/lover/006081-990199/dok-bn.html

Unntak fra kravet om kassaapparat
(12.1.2006) Skattedirektoratet har nå kommet med en uttalelse som beskriver forståelsen av begrepene "ambulerende" og "sporadisk" kontantsalg.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=110&DGI=15

Takseringsreglene for 2005
(12.1.2006) Skattedirektoratet har fastsatt takseringsreglene for 2005 (Skm nr 12/05).

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/SKD-meldinger/SKD1205.pdf

Oppreguleringsforskriften endelig vedtatt
(12.1.2006) Forskriften om oppregulering av inngangsverdien ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk etter 31. desember 2004 ble vedtatt av finansdepartementet den 21. desember.



Det generelle skattefritaket for gevinster ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk ble opphevet med virkning fra 1. januar 2005. Samtidig ble det bestemt at de som solgte etter denne dato skulle gis adgang til oppregulering av kostprisen på eiendommen utenom våningshus og avskrivbare anlegg. I oktober sendte departementet et forslag til reguleringsforskrift ut på høring. Dette forslaget medførte en regulering basert på konsumprisveksten fra ervervet av eiendommen og frem til 2005.

Rett før jul ble den endelige forskriften vedtatt. Den fastslår at kostprisen skal reguleres med en beregnet årlig prisvekst på eiendommen. Denne prisveksten skal være den prosentvise årlige gjennomsnittlige prisveksten, basert på differansen mellom salgsprisen og historisk kostpris og antall år selger har eid eiendommen. Den vedtatte modellen vil i de fleste tilfeller føre til en høyere regulering, og dermed en lavere gevinst enn den foreslåtte konsumprisreguleringen.

Les mer...
http://odin.dep.no/fin/norsk/dok/regelverk/lover/006081-990199/dok-bn.html

Bokføring - nye plikter fra 2006
(10.1.2006) Fra 1. januar 2006 må alle bokføringspliktige følge bokføringsreglene i ny bokføringslov med forskrifter.

Det er særlig viktig å være oppmerksom på:

Alle som har kontantomsetning skal nå benytte kassaapparat.
Håndverkere, advokater, konsulenter og andre som driver virksomhet i tjenesteytende næringer hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, skal dokumentere medgått tid.

Bokføringsreglene skal sikre en tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av de enkelte transaksjoner gjennom regnskapsåret og dermed sikre ulike interessegrupper pålitelig informasjon som kan etterkontrolleres. Informasjonen som innhentes etter bokføringsreglene vil blant annet etablere grunnlag for utarbeidelse av årsregnskap, ligningsoppgaver og omsetningsoppgaver. Eksterne grupper som har interesse av bokføringen, er blant annet eiere, investorer, kreditorer, ansatte og offentlige myndigheter. Bokføringsregler er sentrale i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll. Kravene til bokføring skal også gjøre det vanskeligere å gjennomføre og lettere å avdekke økonomisk kriminalitet.

Ved utforming av regelverket er det lagt vekt på en avveining av hensynene til å gi eksterne grupper informasjon og til forebygging av økonomisk kriminalitet, opp mot de plikter som pålegges den enkelte bokføringspliktige og de kostnader som kravene til bokføring medfører for næringslivet.


Nedenfor følger informasjon om sentrale punkter i de nye bokføringsreglene.

http://odin.dep.no/fin/norsk/tema/finansmarkedene/bokforingslov/006071-230212/dok-bu.html

Forskrift om skogavgift for 2006
(4.1.2006) Skogfond
I løpet av vinteren 2006 vil departementet fastsette den nye forskriften om skogfond, som har vært ute på høring. Skogfond blir som kjent det nye navnet på skogavgift når den nye Lov om skogbruk (skogbrukslova) av 27. mai 2005 nr. 31 trer i kraft. Inntil skogfondsforskriften foreligger er det imidlertid nødvendig å ha forskrift om skogavgift.


http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/regelverk/lover/049051-200003/dok-bn.html

Samboere slipper arveavgift
(4.1.2006) Samboere som har bodd sammen i minst to år slipper nå arveavgift hvis den ene samboeren dør. Men arveretten får du ikke uten å opprette et testament!
Lovendringen som trådde i kraft ved nyttår gjør at forskjellene mellom ektefeller og samboere blir enda mindre. Ektefeller og samboere som har felles barn er fra før fritatt for arveavgift fra hverandre.

Les mer...
http://www.dinepenger.no/index.db2?id=16595

Ny bokføringslov
(4.1.2006) Fra 1. januar 2006 må vi forholde oss til ny bokføringslov.
Ajourhold
Regnskapet må være à jour hver 4 mnd, bilag må leveres inn minst 3 ganger i året.
Innholdskrav til faktura ved kredittsalg
Fakturaer skal være forhåndsnummeret.
Selger skal angis med navn, adresse og org.nr. + eventuelt MVA.
Kjøper kan angis ved navn, adresse eller org.nr.

Innholdskrav ved kontantsalg
Ved kontantsalg er kravet til dokumentasjon i utgangspunktet det samme ved kreditsalg.

Kvitteringen skal minst inneholde:
• Navn og organisasjonsnummer for utsteder
• Kvitteringsnummer
• Dato
• Ytelsens art og omfang
• Vederlag
• Merverdiavgift

Kjøpers navn på kvittering / faktura
Dersom kjøper ønsker fradrag for kostnaden i sin næringsvirksomhet må alltid kjøpers navn eller organisasjonsnummer påføres av selger dersom kjøpet overstiger kr 1.000,-.
Dersom kjøpet betales med næringsvirksomhetens betalingskort og det framkommer av dokumentasjonen vil det ikke være nødvendig med ytterligere påføring av selger.

Når vederlaget er under kr 1.000,- og kostnaden ikke er beregnet for videresalg eller innsatsfaktor vil det ikke være krav om angivelse av kjøper verken hos selger eller kjøper.
Innsatsfaktor betyr varer som direkte inngår som råvare i produksjonen. I landbruket betyr dette f. eks kraftfôr, såkorn, plantevern etc. mens for eksempel kontorrekvisita ikke regnes som innsatsfaktor.
Kjøper må i slike tilfeller dersom det ikke kommer klart fram av bilaget sannsynliggjøre at utgiften gjelder næringsvirksomheten. Vi anbefaler at man skriver på baksiden av bilaget hva kostnaden gjelder.

Ved kontantkjøp over kr 40.000,- inkl mva også med kort, må selger alltid be om legitimasjon og påføre navn på kjøper på kvitteringen. Dette kravet begrunnes i hvitvaskingsloven.

Gode bilagsrutiner!
Regnskapsbilagene er verdipapirer som må tilfredsstille formelle krav som tidligere nevnt for å kunne benyttes til få refundert utlagt mva og få fradragsrett for kostnadene. Det er først og fremst viktig at kjøpers navn er påført alle kostnader over kr 1.000,-. Det samme kravet gjelder for alle bilag under kr 1.000,- hvor kostnaden er beregnet for videresalg, eller den skal inngå i produksjonen eller tjenesteleveransen. I tillegg er det viktig å ha rutiner som sikrer at alle bilagene finnes i permen som leveres til regnskapsfører. I den forbindelse er det viktig å en bankkonto som kun benyttes til næringsvirksomheten. Private kostnader belastes privat konto. Dette reduserer antall bilag til regnskapsfører samtidig som det sikrer at alle kostnader kommer til fradrag i næringsvirksomheten.

Før innlevering av bilag til regnskapskontoret er det viktig av man sjekker at alle bilagene finnes i permen. I tillegg bør man sjekke at alle inn- og utbetalinger fra bank jf kontoutskrift forefinnes. Som dokumentasjon på bankbelastninger kan benyttes girodel på faktura påført kontonummer og belastningsdato - eventuelt utskrift fra nettebank ved belastning dersom girodel mangler. Det er viktig at kontoutskrift for hver måned innleveres sammen med bilagene.

Dersom alle bilag settes rett inn i regnskapspermen for hver dag uten å benytte unødvendig mellomlagring er det enkelt å holde orden og det sikrer også enkel og riktig bokføring. Og ikke minst kan man unngå unødvendig kostnader til bokføringen.

Løp og kjøp ny «lastebil»
(18.12.2005) Staten innfører enorme avgifter på små lastebiler. En fersk overgangsregel gjør det mulig å spare 150.000 kroner hvis du er rask på labben.

Kjøp før 1.mars
Etter knallhardt press og kritikk fra bilbransjen har Finansdepartementet vedtatt en overgangsregel som sier at man kan kjøpe lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn uten ekstra avgifter så lenge bilen registreres innen 1.mars 2006. Forutsetningen er at bilen er importert til Norge før årsskiftet.

Les mer...
http://www.dinepenger.no/index.db2?id=16483

Potetsalget på vei opp
(18.12.2005) For første gang siden 70-tallet går salget og konsumet av poteter opp. Flere sorter og ikke minst økt kvalitet er årsaken.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1868345.ece

Differensiert arbeidsgiveravgift
(18.12.2005) DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFT
Regjeringen får støtte fra EU-parlamentet.
Regjeringens syn på den differensierte arbeidsgiveravgiften støttes av EUs folkevalgte. Får EU-parlamentet viljen sin, kan mange distriktskommuner i Sør-Norge få enda lavere avgift.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1873122.ece

Hvordan vil du organisere ditt kontorhold?
(9.12.2005) Skattedirektoratet tilbyr nå innehavere av egen virksomhet å organisere sitt kontorhold på en bedre og mer effektiv måte ved hjelp av en sjekkliste.

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/Templates/Kapittel.aspx?id=7188

Mulig sammenslåing av forsøksringene og avløserlagene
(29.11.2005) Et utvalg er satt ned for å vurdere en sammenslåing av landets forsøksringer og avløserlag. Innstillingen skal være ferdig innen 1. februar.

Les mer...
http://www.gardsplassen.no/article/articleview/6785/1/11/

Om skatt på gevinst ved salg av tomter
(29.11.2005) På bakgrunn av en del nyhetsoppslag om reglene for gevinstbeskatning av tomter, er det behov for en presisering:

For personlige skattytere som selger tomt utenfor næring er det ingen endringer. Dette betyr at satsen på 28 prosent for skatt på gevinst videreføres for inntektsåret 2006.
For personlig næringsdrivende som selger tomter ”i næring”, blir det en økning i beskatningen fra og med 1. januar 2006. Det nye er at gevinst som realiseres etter årsskiftet, og som gjelder salg av tomter fra enkeltpersonforetak, kan inngå i beregningen av personinntekt.

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/Templates/ArtikkelUtskrift.aspx?id=29231&printmode=true

Færre gardar men fleire dyr
(29.11.2005) 50.850 landbruksføretak søkte om tilskot til produksjonen i 2005. Det er 1900 færre enn i fjor, viser tal frå Statens landbruksforvaltning.
Men arealet og talet på dyr det blir søkt om tilskot for og er om lag det same. Det vil seia at gjennomsnittssøkjaren av tilskot har større areal og fleire dyr enn for eit år sidan.

Gjennomsnittsarealet har auka med sju dekar til 202. Geitemjølkprodusentane har gjennomsnittleg 81 mjølkegeiter, som er to fleire enn i 2004.

Ein gjennomsnittleg sauebesetning har 55 vaksne søyer og 88 lam, som er to søyer og fire lam meir enn i fjor.

Kumjølkprodusentane har 16,7 mjølkekyr, som er ein liten auke på 0,4 kyr. Gjennomsnittsbesetninga for verpehøns er på 1363, som er 62 fleire enn i 2004.

Svineprodusentane har to purker meir, eller cirka 30 avlspurker, viser tala frå landbruksforvaltninga. (NPK)


Endringer i skattereglene for jordbruk og skogbruk
(27.11.2005) Informasjonen gjelder følgende områder:

Beskatning av gevinster ved realisasjon av jordbruks- og skogbrukseiendommer
Skattemessig behandling av kapitalisert verdi av føderådsytelser
Beskatning av fordel ved egen bolig på gårdsbruk (våningshus) og av kårboliger
Framførte underskudd fra "drift" av våningshus
Skogbruksbeskatning – gjennomsnittslikning
Betinget skattefritak av gevinst oppnådd ved skogvern

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/Templates/ArtikkelUtskrift.aspx?id=28892&printmode=true

Statsbudsjettet 2006
(27.11.2005) Norges Bondelag ber i brev, finanskomiteen hindre at ligningsverdiene settes opp med 25 pst., og i det minste sikre at eventuelle økninger i mindre grad rammer næringsformue. Videre ber Norges Bondelag finanskomiteen sikre at foretaksmodellen får et risikotillegg i skjermingsrenten.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile54563.html

Skatt på salg av tomter i 2006
(27.11.2005) Den forestående skattereformen er i all hovedsak vedtatt, og vil tre i kraft fra 1. januar neste år. Vi har tidligere omtalt de nye reglene i Bondebladet, og vil her særlig fokusere på den skattemessige behandlingen av tomtegevinster etter at foretaksmodellen for enkeltpersonforetak trer i kraft fra nyttår. Vi vil også peke på noen mulig tilpasninger som kan gjøres for å redusere skatt på disse gevinstene.

Les mer...
http://regnskap.bondelaget.no/Default.asp?WCI=ViewNews&WCE=90&DGI=15

Gode avlinger ga solid inntektsøkning
(25.11.2005) Vårherre hadde en solid finger med i spillet når norske bønder fikk mer igjen for strevet enn før i 2004. Bøndene tjente i gjennomsnitt 171.300 kroner i 2004. Det er 5,6 prosent mer enn året før.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1842511.ece

Skylder jukset på kompliserte regler
(25.11.2005) Bønder i Vestfold føler seg uthengt og mener regelverket for bruk av utenlandsk arbeidskraft er altfor komplisert.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1839465.ece

Omfattende skattejuks blant bønder
(25.11.2005) Skattemyndighetene har avdekket omfattende juks og svart betaling av utenlandske arbeidere blant Vestfold-bønder. Forholdene kan være like ille i andre fylker.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1837705.ece

Frykter skatteskjerpelse for bøndene
(11.11.2005) Norges Bondelag mener budsjettforslaget fra den rødgrønne regjeringen vil bety skatteskjerpelser for landbruket på mellom 150 til 200 millioner kroner.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1820542.ece

Frykter dobbel skatt
(9.11.2005) Både Bedriftsforbundet og Skogeierforbundet reagere med vantro på at regjeringen trolig vil beholde formueskatten på dagens nivå. De frykter dobbelt beskatning.

Hva kommer regjeringen til å gjøre med utbytteskatten som skal tre i kraft fra 1. januar? Hvis denne trer i kraft samtidig som de ikke skal trappe ned formueskatten, så blir det en dobbelt beskatning, sier Rønnaug Foss Alsvik, forbundsleder i Bedriftsforbundet.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1815506.ece

Skogfondet på egen PC rett i stua
(3.11.2005) Fra 1. november får Norges 100 000 skogeiere tilgang til sin egen skogkonto via internett, omtrent som man besøker nettbanken. Skogeieren vil få bedre oversikt til å kunne disponere egen skogkonto optimalt, og landbruksforvaltningen vil lettere kunne formidle skogfondordningens hensikt.

Les mer...
http://www.slf.dep.no/portal/page?_pageid=113,32756&_dad=portal&_schema=PORTAL&p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=4585&p_d_i=-221&p_d_c=&p_d_v=4585

Renta opp som ventet
(3.11.2005) Norges Bank hevet som ventet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i dag. Høy kredittvekst og økende inflasjon bidro til det. Kommer det flere renteøkninger?

Les mer...
http://www.dinepenger.no/

Bondelaget vil ha lettelser for enkeltpersonforetak
(25.10.2005) Enkeltpersonforetak kommer klart dårligere ut enn andre selskapsformer i de nye modellene for beskatning av næringsinntekter. Norges Bondelag foreslår derfor lettelser som kan rette opp i ulempen som kan føre til at enkeltpersonforetak og personlige deltakere får en økt skattebelastning på 1,3 milliarder kroner.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile53933.html

Regjeringserklæring landbrukspolitikk
(21.10.2005) Ap, SP og Sv har blitt enige om følgende knyttet til landbrukspolitikken.

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat og sikre matforsyningen og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og den er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet.

Regjeringen vil:

· sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

· videreføre markedsordningene. Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres.

· sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne opprettholde et åpent kulturlandskap.

· gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter.

· prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet ha en totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. I en nær dialog med næringen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og internasjonale forpliktelser.

· ha et sterkt importvern for innenlandsk landbruksproduksjon.

· det er ikke grunnlag for nye innrømmelser under artikkel 19 i EØS-avtalen så lenge de pågående forhandlingene i WTO foregår.

· videreutvikle verdiskapingsprogrammene for mat, trevirke og reindrift, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter, satse på bygdeutviklingstiltak og bioenergi og utvikle en ny politikk for fjellområdene.

· bidra til å øke videreforedlingen av norske trevarer, og videreutvikle en nasjonal skogpolitikk der staten tar et medansvar for planting og ungskogpleie. De økonomiske støtteordningene til skogbruket skal forbedres.

· utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre.

· at det skal være et mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skal være økologisk.

· prioritere dyrevelferd og bedre kapitaltilgangen i næringen slik at nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Ordninger må utformes på en slik måte at man samtidig ivaretar målet om mangfold og variasjon i bruksstørrelse.

· at Mattilsynet i større grad skal finansieres av offentlige midler med bakgrunn i at det oppfyller en offentlig kontrollfunksjon.

· at bøndenes rett til å bruke formeringsmateriale fra egen avling ikke skal svekkes.

Hele erklæringen:
http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00212/Les_regjeringserkl__212962a.doc#_Toc116917045

Brukerskifte på gården
(21.10.2005) Når en ny bruker skal overta drifta (melkeproduksjon) på gården, er det mye å huske på.

Bruken av elektronisk databehandling, overføring av data mellom forskjellige avdelinger i TINE og mellom TINE og offentlige registre, gjør det svært viktig med riktige opplysninger. Et brukerskifte behøver ikke nødvendigvis samtidig å være et eierskifte.

Her er en huskeliste som kan være til hjelp når avgjørelsen er tatt:
http://org.tine.no/dok/nyhet.cfm?nyh=957

Positive skatteforslag for landbruket
(20.10.2005) Betinget skattfritak ved innløsning av festetomter, høyere fribeløp for arveavgift og økt avskrivningssats for maskiner, er regjeringens avskjedshilsen.

Statsbudsjettet som legges frem av regjeringen i dag inneholder flere positive nyheter som vil berøre bønder. Så vil høstens regjeringsskifte vise om også den nye regjeringen vil følge opp de samme punktene.

Regjeringen foreslår å utvide adgangen til betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon til også å omfatte tilfeller der festeren kan kreve tvungen innløsning. Tidligere har ordningen kun omfattet situasjoner hvor arealet kunne blitt ekspropriert eller solgt til erverver som kunne kreve det ekspropriert.

Vilkåret for skattefritaket er at du må reinvestere beløpet. I tillegg til kjøp av annen tomt som bortfestes, kan det reinvesteres i areal, bygg eller anlegg som brukes i din næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet, men ikke bolig- og fritidseiendom. Påkostninger på slik eiendom omfattes også av det nye forslaget. Fristen for reinvestering forlenges fra ett til tre år etter realisasjonsåret.

På tilsvarende måte ønsker også regjeringen at vern av skog skal komme inn under de nye reglene for betinget skattefritak. De ønsker ikke at man skal skille mellom om vernet er frivillig eller under tvang.

Regjeringen foreslår også å doble innslagspunktene for betaling av arveavgift. Det innebærer at barn og foreldre skal betale 8 prosent avgift av arv og gave over 500.000 kroner og 20 prosent av arv og gave over 1,1 millioner kroner. Andre arvinger eller mottakere betaler henholdsvis 10 og 30 prosent.

Regjeringen foreslår også en avdragsordning ved generasjonsskifte i familiebedrifter, hvor arvingen kan betale arveavgiften over syv år rentefritt. Forslagene anslås å gi en lettelse på om lag 690 millioner kroner.

Avskrivningssatsen for maskiner økes til 25 pst. Forslaget anslås å gi en lettelse på 1650 millioner kroner på årsbasis.

Kilde: Ole Christen Hallesby

Skatteendringer vil ramme landbruket
(20.10.2005) Bondebladet har skrevet om skattlegging ved salg av mjølkekvoter. Men det samme vil vel gjelde blant annet ved salg av hyttetomter. Det vil føre til mye høyere skatt, og på den måten tappe landbruksnæringa for sårt tiltrengt kapital, sier Einar Einstad, Gausdal.

Les mer...
http://www.bondebladet.no/?did=9546675

Få oversikt over dine pensjonsrettigheter
(11.10.2005) Nå finnes det en nettside hvor du skal få oversikt over alle dine pensjonsrettigheter. Registrer deg nå og bidra til at tjenesten blir en suksess.

Les mer...
http://www.dinepenger.no/index.db2?id=15689

Logg direkte inn...
https://www.pensjonsrett.no/Default.aspx

50 millioner i meromsetning i naturbasert reiselivsprosjekt
(11.10.2005) Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag samarbeider om å gjennomføre det to-årige prosjektet ”Utmarksbasert reiselivsnæring”. Målet er å bidra til en betydelig omsetningsøkning i denne næringen. Satsingen er godt i gang og mange nye bedrifter og naturopplevelser er utviklet. Nyhetsbrevet presenterer aktiviteter og resultater siste tre måneder.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile53518.html

Mener tollkuttene er til å leve med
(10.10.2005) Tollkuttet Norge og G10 går inn for i dag, er dramatisk for landbruket, men ikke verre enn tilbudet Norge allerede har gitt, sier landbruksminister Lars Sponheim.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/wto/article1775970.ece

Dramatiske tider for norsk landbruk
(8.10.2005) Regjeringen fikk fredag kveld tilslutning fra Stortinget til å samarbeide med de såkalte G10-landene i de videre WTO-forhandlingene.
Dette betyr etter alt å dømme at Norge godkjenner reduserte tollsatser og økte importkvoter. Landbruksminister Lars Sponheim (V) bekrefter at reduserte tollsatser vil gjelde for sentrale norske matvarer som ost, smør og kjøtt.

Les mer...
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/5123537.html

Nytt håp for 77 kommuner
(8.10.2005) Nye toner fra EU gjør at et nettverk av kommuner i Sør-Norge øyner håp om å få tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften, som EØS-avtalen har fratatt mange sørnorske regioner.

De har fått Østlandsforskning til å tegne kartet som viser hvilke områder som bør være berettiget til å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift. Det viser at 77 kommuner i sju fylker bør få bruke dette distriktspolitiske virkemiddelet.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1773072.ece

Dramatisk fall i melketilførselen i Midt-Norge
(22.9.2005) - Fra og med uke 33 har uketilførselen av melk sunket dramatisk i forhold til i fjor, og i uke 36 ligger vi 300.000 liter per uke under fjoråret, melder TINE Midt-Norge. Selskapet ber nå produsentene om å vurdere strakstiltak som kan hjelpe på den dramatiske situasjonen.

Les mer...
http://www.gardsplassen.no/article/articleview/6596/1/64

Duett får godkjent i fagblad
(20.9.2005) Duett er et veldig oversiktlig og greit program å jobbe med. Det skriver fagbladet PC World som har testet flere regnskapsprogram.

Utgangspunktet for testen som PC World gjengir i sitt siste nummer, har vært programmer som tar seg av grunnleggende regnskap og faktura. PC World har lagt vekt på å vurdere programmene i forhold til egenskapene bladet mener er viktigst for små virksomheter som selv ønsker å ta seg av regnskapet, men der den ansavrlige ofte kke har utdanning på området.

I omtalen av Duett heter det at: "Trestrukturmenyen fungerer godt, og det er enkelt å opprette kunder, leverandører og varer. Vi likte veldig godt at de også hadde organisert kontoplanen i en trestruktur basert på Norsk Standard." Duett blir omtalt som et veldig bra program, men havner like bak de beste på lista på grunn av den noe høye prisen. Prisen skyldes blant annet at programmet som ble sendt inn til testing var en bedriftsmodul, mens Duett Bonde er en rimeligere versjon og tilpasset den enkelte gardbruker, opplyser avdeling for Regnskap og juridisk service i Norges Bondelag.


Endringer i skattereglene for jord- og skogbruk
(19.9.2005) Informasjonen gjelder følgende områder:

• Beskatning av gevinster ved realisasjon av jordbruks- og skogbrukseiendommer
• Skattemessig behandling av kapitalisert verdi av føderådsytelser
• Beskatning av fordel ved egen bolig på gårdsbruk (våningshus) og av kårboliger
• Framførte underskudd fra ”drift” av våningshus
• Skogbruksbeskatning – gjennomsnittsligning

Les mer...
http://www.skatteetaten.no/Templates/ArtikkelUtskrift.aspx?id=28892&printmode=true

Nytt storting blir mer velvillig
(12.9.2005) Det kommende Stortinget strømmer over av velvilje overfor norsk landbruk. - Det gjenstår bare å se den i politiske vedtak, sier bondelagsleder Bjarne Undheim.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1729502.ece

Politikerne vil ha norsk landbruk
(7.9.2005) Ingen tvil om at kandidatene innser at landbruket er viktig for å sikre bosetting og verdiskaping i hele landet. Oppslutningen om norsk landbruk har økt vesentlig siden forrige stortingsvalg og det er vi glade for, sier leder i Norges Bondelag, Bjarne A. Undheim til undersøkelsen Landbrukets Utredningskontor har gjennomført. (Illustrasjonsfoto: Per Ole Ranberg).

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile52772.html

Stor økning i antall småbruk til salgs
(7.9.2005) Stadig flere småbruk legges ut for salg, og det er rift om idyllene. Eiendomsmegler Stein Bratlie i Hedmark melder om merkbart større pågang. Irene Nerkvern måtte gi 200.000 over prisantydning for å sikre seg småbruk i Sørskogbygda utenfor Elverum.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1729471.ece

Regjeringen gir skattelette til grunneiere
(7.9.2005) Grunneiere som må selge festetomter, skal få slippe skatt hvis de kjøper naboens skog, utvider hønsehuset eller bygger på låven.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1724443.ece

Endringer i skattereglene for jord- og skogbruk
(31.8.2005) Om endringer i skattereglene for jord- og skogbruk og konsekvenser av disse

Artikkel, 30. mai 2005, oppdatert 22. august 2005


Den følgende informasjon er utformet og utledet på grunnlag av Ot.prp. nr. 1 (2004-2005), Innst. O. nr. 10 (2004-2005), Besl. O. nr. 16 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 92 (2004-2005)

Informasjonen gjelder følgende områder:

• Beskatning av gevinster ved realisasjon av jordbruks- og skogbrukseiendommer
• Skattemessig behandling av kapitalisert verdi av føderådsytelser
• Beskatning av fordel ved egen bolig på gårdsbruk (våningshus) og av kårboliger
• Framførte underskudd fra ”drift” av våningshus
• Skogbruksbeskatning – gjennomsnittsligning

Generelt om beskatning av gevinster ved realisasjon av jordbruks- og skogbrukseiendommer
Skatteloven § 9-3 sjette ledd skal fra og med inntektsåret 2005 gjelde bare ved "familieoverdragelser". Bestemmelsens første punktum skal lyde: "Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av en antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales."

"Personer som er arveberettiget" betyr her person som tilhører den personkrets som omfattes av arvereglene i arveloven. Det er således ikke noe vilkår at kjøperen er nærmeste arving i forhold til den konkrete selgeren. En nevø oppfyller eksempelvis vilkåret selv om selger har livsarving.

Med ”vederlaget” menes verdien av alle motytelser inkludert evt. kapitaliserte kårytelser.

Selv om vilkårene i § 9-3 sjette ledd er oppfylt, skal gevinst som faller på boligene på gårdsbruket (inklusive våningshuset) behandles etter reglene for gevinstbeskatning av boliger og fritidseiendommer, § 9-3 annet og tredje ledd. Det betyr at den del av gevinsten som faller på bolig(er) som selgeren ikke har nyttet som egen bolig i minst ett av de to siste årene, eller har nyttet som egen fritidseiendom i minst fem av de siste 8 årene før realisasjonen, er skattepliktig.

Hvilke regler gjelder for overdragelser av alminnelige gårdsbruk og skogbruk hvor gevinsten er skattepliktig

I de tilfeller kjøper ikke tilhører den personkrets i forhold til selger som er beskrevet ovenfor, vil selgers gevinst ved realisasjon av alminnelige gårdsbruk og skogbruk i utgangspunktet være skattepliktig. Det samme vil gjelde dersom arveberettiget kjøper yter vederlag som overstiger tre fjerdedel av antatt salgsverdi. I disse tilfellene vil de vanlige gevinstbeskatningsreglene for formuesobjekter i eller utenfor virksomhet komme til anvendelse, men med mulighet for oppregulering av inngangsverdiene på ikke avskrivbare realobjekter fra ervervstidspunktet fram til 31. desember 2004.

"Alminnelige gårdsbruk og skogbruk" kunne under visse vilkår selges skattefritt før 1. januar 2005. For å verne verdistigningen som har skjedd under det skattefrie regimet, mot gevinstbeskatning etter 1. jan 2005, utarbeides det nå overgangsregler som skal bestå i en sjablonmessig oppregulering av verdien på den faste eiendom fra selgers erverv fram til 31. desember 2004. Overgangsreglene skal, uavhengig av eiertid, gjelde for de eiendommer som oppfyller vilkåret "alminnelig gårdsbruk eller skogbruk" i skatteloven § 9-3 sjette ledd, jf. Lignings-ABC 2004, side 590 flg.

Oppregulering av inngangsverdien skal bare kunne foretas på realobjekter som ikke kan avskrives. Finansdepartementet vil for utarbeidelsen av oppreguleringssatsene framskaffe nødvendig grunnlagsmateriale for at de mest mulig skal bli i samsvar med den generelle prisutvikling for gårdsbruk og skogbruk. Oppreguleringen skal ikke omfatte driftsbygninger og våningshus.

For driftsmidler som kan avskrives, skal inngangsverdien alltid være skattemessig nedskrevet verdi, evt. med tillegg av senere aktiverte påkostninger.

Alle boliger på gårdsbruket, inklusive våningshuset, vil følge reglene for beskatning av gevinst ved realisasjon av boligeiendom mv.i skatteloven § 9-3. Det betyr at dersom vilkårene om eier- og brukstid av egen bolig eller fritidseiendom er oppfylt, vil den del av gevinsten som faller på boligen med en naturlig arrondert tomt være helt eller delvis skattefri.

Kostpris, med tillegg av eventuelle påkostninger, på andre boliger (ikke våningshuset), eksempelvis kårbolig, som ikke er avskrivbare, vil ved en skattepliktig realisasjon av et "alminnelig gårdsbruk" kunne oppskrives etter den oppreguleringstabell som er under utarbeidelse i Finansdepartementet.

Skattemessig behandling av kapitalisert verdi av føderådsytelser
Den regel som er nedfelt i forskrift av 5. mars 1984 nr.1256 § 3 fjerde og femte ledd, om at den kapitaliserte verdi av føderådsytelser skal tillegges eiendommens kostpris før fordeling på de enkelte aktiva, er fjernet.
Da dagens ordning har vært fast praksis over mange år, er endringen på dette punkt tatt inn i skatteloven som et nytt niende ledd i § 8-1 og lyder: "Den kapitaliserte verdi av føderådsytelser anses ikke som en del av kostprisen ved erverv av fast eiendom og eiendeler knyttet til denne ved fordeling av inngangsverdi på de enkelte eiendeler som følger overdragelsen."

Beskatning av fordel ved egen bolig på gårdsbruk (våningshus) og kårbolig
Som et ledd i avviklingen av inntektsbeskatningen av fordel ved egen bolig og fritidseiendom er bestemmelsen om at våningshus på gårdsbruk skal regnskapslignes, opphevet fra og med 2005. Fradragsretten for kostnader knyttet til vedlikehold og drift av våningshus, er således bortfalt. Reglene om skattefrie utleieinntekter dersom boligeieren benytter minst halvparten av boligen til egen bruk, vil bli gjort gjeldende også for eiere av våningshus.

Kårboliger
Dersom det i kårkontrakten er avtalt at kåryteren bærer vedlikeholdet av boligen, blir det ingen endring i regnskapsføring eller beskatning av disse tilfellene. Kårmottaker blir beskattet for en leieverdi, og kåryter både inntekts- og kostnadsfører leieverdien.

Kårmottakere som i kårkontrakten har påtatt seg alle vedlikeholdskostnadene på kårboligen, har til nå blitt prosentlignet. Fra 2005 vil det i disse tilfellene ikke bli noen fordelsbeskatning av kårmottakerne, og det gis ikke fradrag for vedlikeholdskostnader.

"Kårleiligheter" – kåryter bærer vedlikeholdskostnadene
Dersom både kåryter og kårmottaker har leilighet i samme bolig , skal kåryteren ha fradrag for kårytelsene, inklusive vedlikeholdskostnadene på kårleiligheten og en forholdsmessig del av de utvendige vedlikeholdskostnadene på bygningen. Kårmottaker blir beskattet for en leieverdi og kåryter både inntekts- og kostnadsfører denne.

Endring av likningsmåte
Endres bruken av en bolig fra skattefri bruk til en bruk som gir skattepliktige leieinntekter (regnskapsliknet bolig), vil fradrag for vedlikeholdskostnader være begrenset første året og gradvis trappes opp de etterfølgende år, jf. skatteloven § 7-10.

Framførte underskudd fra ”drift” av våningshus
Inntektsåret 2004 var det siste året det var hjemmel for å framføre et underskudd oppstått ved "drift av våningshus". Etter innstilling fra Finanskomiteen (Innst. O. nr. 125, 2004-2005) har Stortinget vedtatt at framførte underskudd (ved drift av våningshus) fra inntektsåret 2004 og/eller tidligere år, fortsatt skal kunne trekkes fra kun i inntekt fra jordbruk, skogbruk, og pelsdyrnæring. Dette er hjemlet i et nytt 10. ledd i skatteloven § 8-1 og skal gjelde fra og med inntektsåret 2005.

For dem som framførte underskudd (våningshus) i 2004, vil ordningen gjelde til og med inntektsåret 2014 (10 år), jf. skatteloven § 14-6 første ledd.

Skogbruksbeskatning – gjennomsnittslikning
Stortinget har etter innstilling fra Finanskomiteens av 10. juni 2005 vedtatt at gjennomsnittslikning i skogbruket gjeninnføres med virkning fra første januar 2005. Det betyr at regnskapsføringen og likningen for 2005 ikke blir påvirket av at bestemmelsene om gjennomsnittslikning av skogbruksinntekt for en kort periode var avviklet




--------------------------------------------------------------------------------
Utskrift fra www.skatteetaten.no/Templates/Artikkel.aspx?id=28892

Handbok for deg som vil ha gard
(26.8.2005) Handboka "Bruk for deg" er ein praktisk guide til det å finne, kjøpe og drive gardsbruk og småbruk. Her kan du lese innhaldet, eller tinge papirutgåva.
"Bruk for deg" er gitt ut som ein del av prosjektet Slipp oss til - ungdom inn i landbruket. Heile teksten til handboka er tilgjengeleg elektronisk på Gardsbruk.no.

Les mer...
http://www.gardsbruk.no/aktuelt/050511_handboka.html

Fusjonsplaner NLT-LFR
(26.8.2005) Informasjon fra Norske Landbrukstenester (NLT) og Landbrukets Forsøksringer (LFR) etter felles styremøte 23. august 2005.

Etter en del uformelle møter har styrene i de to organisasjonene gått inn for å sette spørsmålet om en eventuell fusjon på dagsorden. Det finnes gode argumenter for en slik handling, men det kan også ha uønskede utslag.
En slik fusjon vil kunne ha stor betydning for det tilbudet av service som tilbys den enkelte bonde/bruker, og for de ansatte både lokalt og sentralt.
Målet med en eventuell fusjon er å legge grunnlag for å kunne gi et bedre og mer samordnet tilbud.
Før en kan ta stilling til en eventuell fusjon, må saken grundig utredes. Det er derfor nedsatt et utvalg med både tillitsvalgte og ansatte fra begge organisasjoner med mandat å utrede denne saken.

Les mer...
http://nlt.mygiicms.com/index.phtml?page=Nyhetsdetaljer&newsid=260

Byggeboom for bygdeservicene
(23.8.2005) Når det regner på entreprenørene, drypper det på bygdeservicene. - Vi kunne doblet arbeidsmengden, sier Bygdeservice Norge. Omsetningen passerer 250 millioner i år.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1706578.ece

Fordobling i kvotesalg
(21.8.2005) 802 melkebønder ønsker å gi seg i år. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor. – Det har vært mye jobb for lite penger, men vi angrer ikke, sier ekteparet Håkon og Reidun Halvorsen i Styggberget utenfor Elverum. De gir seg som melkebønder etter 25 år.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1700830.ece

Uttalelse om oppbevaring av regnskapsmateriale
(5.8.2005) På forespørsel fra revisorforeningen har Finansdepartementet gitt en uttalelse angående rekkevidden av overgangsbestemmelsen til bokføringsloven §13.

I henhold til overgangsbestemmelsen kan bokføringspliktige velge å følge oppbevaringsreglene i bokføringsloven § 13 med tilhørende forskrifter selv om de velger å følge eldre regnskapsregler. I følge uttalelsen fra departementet er overgangsbestemmelsen generell og ikke begrenset til oppbevaringspliktig regnskapsmateriale fra 2005.

Dette innebærer blant annet at papirbasert regnskapsmateriale fra før 2005 som overføres til elektronisk medium, kan makuleres umiddelbart. Det må foreligge sikkerhetskopi av det som er elektronisk lagret. Uttalelsen har også betydning for såkalt sekundærdokumentasjon som i følge bokføringsloven skal oppbevares i 3,5 år. Som sekundærdokumentasjon anses avtaler som ikke er av mindre betydning, korrespondanse som gir vesentlig tilleggsinformasjon, utgående pakksedler som foreligger på papir på leveringstidspunktet og prisoversikter som kreves utarbeidet ifølge lov eller forskrift.
Kilde: Sticos hurtiginfo nr 390 fra Auticon.

Differensiert arbeidsgiveravgift i Nord-Norge
(5.8.2005) EU-Kommisjonens siste utkast til retningslinjer styrker inntrykket av at det vil bli mulig å gjeninnføre den differensierte arbeidsgiveravgiften i Nord-Norge, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg og finansminister Per Kristian Foss.

Les mer...
http://odin.dep.no/fin/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/006071-070650/dok-bn.html

Moms og melkekvoter
(12.7.2005) Finansdepartementet har nå gått inn for å utsette momsplikten for den statlige omsetningen av kvotene. Det skal etter dette ikke beregnes moms ved salg av melkekvoter fra melkeprodusent til SLF, og heller ikke ved SLF’s videresalg til produsent. Fritaket berører ikke salg fra en produsent til en annen.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile51561.html

Nye skatteregler fra 2006
(27.6.2005) De siste brikkene i skattereformen falt på plass i forrige uke da Stortinget vedtok nye regler for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskaper fra inntektsåret 2006. De nye reglene kan føre til store skatteøkninger på næringsinntekter, særlig på gevinster ved salg av hele eller deler av virksomheten. Det mest overraskende i Stortingets vedtak var vel at bortfallet av gjennomsnittsligningen for skogbruk ble reversert. Denne artikkelen gjør kort rede for de nye reglene med hovedvekt på enkeltpersonforetak.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/rjs/nyheter/dbafile51242.html

Koster bøndene 100 mill.
(9.6.2005) Det framlagte skatteforslaget fra regjeringen vil koste bøndene til sammen 100 millioner kroner mer i skatt årlig.
Avdelingssjef Arild Bustnes i Norges Bondelag har regnet ut dette. Han sier at 100 millioner kroner er forskjellen mellom dagens skattesystem og regjeringens forslag i odelstingsproposisjon 92, som finanskomiteen i Stortinget nå behandler.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1621693.ece

Ny skattealarm i skogen
(30.5.2005) Det går fra vondt til verre for skogbruket når det gjelder skatt.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1597838.ece

Venter oppsigelser i skogbruket
(30.5.2005) Skatteøkning vil føre til færre jobber i skognæringa. Ti tusen i innlandet lever i dag av å jobbe med tømmer.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1599684.ece

Enorm etterspørsel - men få småbruk til salgs
(30.5.2005) Småbrukseiere sitter fortsatt på gjerdet, til tross for enorm etterspørsel og mulighet for høye salgspriser.

Les mer...
http://www.nationen.no/nyheter/article1606095.ece

Regjeringen øker skattebelastningen for næringslivet
(30.5.2005) Gjennom forslaget til nye skatteregler,øker Regjeringen skattebelastningen for næringslivet. Det pekte Norges Bondelag på under høringsmøtet med Stortingets finanskomite. - Skattereglene kan ikke utformes uten at en har fokus på hva som stimulerer til næringsutvikling og verdiskaping i hele landet, understreket Bondelaget.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile50688.html

Regjeringens skattesjokk i skogen
(20.5.2005) Skogeierne fikk akkurat det skattesjokket de fryktet i revidert najonalbudsjett. Skatt på skogbruksinntekt øker fra 28 prosent til 48 prosent neste år.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1592569.ece

Salget av landbrukseiendommer øker
(1.5.2005) Totaltallet for 2004 viser nå en merkbar økning i salg av både bebygde og ubebygde landbruks- og fiskeeiendommer.

Sammenlignet med årene fra 1995 og frem til i dag har det aldri vært omsatt så mange landbruks- og fiskeeiendommer i fritt salg*. Dette gjelder både bebygde og ubebygde eiendommer. Tallene viser at det er omsatt 2779 landbruks-/fiskeeiendommer i fritt salg, herav var 2056 bebygde eiendommer og 723 ubebygde.

Utslagene i salg av bebygde eiendommer var lite merkbare inntil siste kvartal. Økningen i omsetningen av bebygde eiendommer kommer nå etter at arealgrensene i konsesjonsloven ble hevet til 100 dekar fra 2004. Økningen fra 2003 i omsetningen av landbruks- og fiskeeiendommer i fritt salg ble på 12 %.

Totalt ble det i 2004 omsatt i alt 167 400 eiendommer. Dette er 3,5 prosent flere enn i 2003, som også var et rekordår.

-----------------------------------------
* Omfatter ikke gave, tvangssalg, ukiftebevilling, skifteoppgjør o.l.
"Ref. Landbruks- og matdepartementet"

Tillatt å dele opp gardsbruk
(1.5.2005) Det skal bli tillatt å dele opp gardsbruk, og dette vil gi muligheter for en helt ny type livsstilseiendommer, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim til Aftenposten. Regjeringens forslag til denne lovendringen vil med det første bli sendt ut på høring.

Regjeringen vil foreslå å endre jordlovens §12, som setter forbud mot å dele eiendommer som brukes, eller som kan brukes til jordbruk eller skogbruk. Dermed blir det bedre muligheter for dem som ønsker seg en eiendom som er større enn ei vanlig tomt. Det blir også lettere for de som ikke vil sitte med en hel gard, men likevel gjerne vil beholde tilknytning til eiendommen og bygda.

- Det er mange som ønsker seg et liv i bygde-Norge, men de vil ha noe mer enn et hus og ei standard-tomt på 750 kvadratmeter. De vil ha en livsstilsendring, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim.
- Den lovendringen vi nå vil foreslå, gjør det for eksempel mulig å dele en eiendom på 200 mål i fire store tomter på 50 mål hver, sier statsråden til Aftenposten.

- Det er to ting vi fortsatt vil si nei til, poengterer Sponheim. - Det vil ikke bli tillatt å splitte opp gardstun og selge en av bygningene. Det blir heller ikke tillatt uten videre å selge dyrka jord. Her må det fortsatt søkes til kommunen, sier han.
Etter dette kan bonden for eksempel:
- Selge jorda, og beholde husa. Dermed blir garden bare et bosted, mens naboen får mer jord.
- Selge alt unntatt for eksempel setra.
- Selge skogen.
- Selge eller beholde andre deler av eiendommen.

Meget stor verdiskaping i jordbruket i Nordland
(1.5.2005) Jordbruket i Nordland omsatte for 1560 millioner kroner fordelt på 3800 årsverk og 2900 gårdsbruk.



- Dette er utrolig spennende tall som vi ikke har hatt dokumentert tidligere, bare synset rundt, sier leder i Nordland Bondelag, Agnar Hansen. - Det som er interessant og for så vidt spesielt for jordbruket, er at nesten hele beløpet brukes til kjøp av varer og tjenester lokalt, med de ringvirkninger og betydning det har for andre arbeidsplasser innen handel, transport, tjenesteyting og annet.

For å kunne produsere dagens mengde kjøtt, melk i Nordland, kulturlandskap, levende bygder med mer brukes 930 mill. kr av årsomsetninga til direktekjøp av varer og tjenester. Det som er igjen er ei nettoinntekt på 630 mill. kr. som for eksempel gir en skatteinngang i fylket på 180 mill.kr.

Det som er et interessant som tankeeksperiment ut fra data i rapporten er at dersom jordbruket produserer for 100 mill kr.pr. år i fylket vil det gi ei verdiskaping på ytterligere 530 mill. kr, og 600 flere arbeidsplasser i jordbruket og andre næringer.

Rapporten viser konkrete dokumenterte tall på verdiskapingen av landbruket i Nord-Norge, og gir tall både på kommune og fylkesnivå, samt verdiskapinga i de forskjellige produksjonene.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nordland/nyheter/dbafile49607.html

Bondelaget møtte finansministeren om tomteskatt
(1.5.2005) -Et konstruktivt møte med finansministeren, sier generalsekretær Harald Milli i Norges Bondelag. -Vi ville følge opp urimeligheten som ligger i reglene for betinget skattefritak ved tvangsinnløsning av festet tomt. For grunneieren som nå blir fratatt sin eiendom, mot sin vilje, til redusert pris, er det helt uakseptabelt at kapitalen reduseres ytterligere gjennom skattlegging. (Illustrasjonsfoto).

Det var i mars at Bondelaget og Skogeierforbundet henvendte seg til finansminister Per Krstian Foss og ba om endringer i skatteloven, slik at muligheten for betinget skattefritak blir reell - Et skattefritak, under forutsetning om reinvestering, vil også kunne bidra til at viktig næringskapital fortsatt knyttes til bruket og forblir i distriktet, understreket organisasjonene i sin henvendelse. Nylig møtte de to organisasjonene finansministeren og drøftingene tok utgangspunkt i nettopp denne henvendelsen om betinget skattefritak.

-Norges Bondelag mener det aller viktigste er at kapitalen kan reinvesteres i næringsvirksomheten på gården uten at den skattlegges. Reglene må derfor endres slik at enhver reinvestering i næringsvirksomhet kvalifiserer for betinget skattefritak, uansett om det det er utvikling av eksisterende næringsvirksomhet, eller ny virksomhet, og uavhengig av om det investeres i areal, bygninger eller maskiner. Dernest er det viktig for Bondelaget at grunneiererne gis lengre tid på å reinvestere, enn det ene året regelverket nå åpner for. For det tredje mener Bondelaget at skattefritaket skal gjelde uansett om det er tvangsinnløsning eller frivillig innløsning. -Slik det er i dag må grunneieren nærmest være tverr og skape en situasjon for tvangsinnløsning for å komme inn undedr regelverket, og det er unødvendig konfliktskapende, sier generalsekretær Harald Milli.

Les også Skattefritak ved tvangsinnløsning

Regn ut hvordan jordbrukets krav vil virke
(1.5.2005) Sett inn tall for din gård og se hvordan jordbrukets krav vil virke på inntektsmulighetene dine.

Norges Bondelag har laget et regneark som viser endringene i inntektsmuligheter ut fra hva slags produksjon du har på gården. Sett inn dine tall, og få en pekepinn på hvordan jordbrukets krav kan slå ut for deg.

Regnearket finner du her: http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile49950.html

Statens tilbud ved årets jordbruksforhandlinger kommer tirsdag 3. mai.

Selvstendig næringsdrivende snytes for pensjonsfordeler
(1.5.2005) Lønnstakere får opparbeide tjenestepensjon med skattefordel, men det får ikke selvstendig næringsdrivende med færre enn to ansatte, i henhold til forslaget til ny pensjonsreform. Dette rammer mesteparten av bøndene, og Norges Bondelag krever sammen med fem andre store organisasjoner at Stortingets finanskomité rydder opp.

Lønnstakere får bedret sine muligheter til å opparbeide pensjon i tillegg til Folketrygden i forslaget til pensjonsreform i Stortingsmelding nr. 12 (2004-2005). Det foreslås fullt skattefradrag i inntekten for innbetaling til tjenestepensjon. Men selvstendig næringsdrivende får ikke denne muligheten uten at eieren har mer enn én ansatt i minst 75 prosent stilling.

- Næringsdrivende som driver alene blir diskriminert i forhold til lønnstakerne, sier advokat Jan H. Bangen i Norges Bondelag.

På initiativ fra Norges Bondelag har de seks organisasjonene sendt brev til Stortingets finanskomité om saken. Organisasjonene Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Bedriftsforbundet, Akademikerne, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norges Lastebileierforbund og Norges Bondelag representerer et flertall av de 170 000 selvstendig næringsdrivende i Norge. De mener forslaget er grunnleggende urettferdig og krever like rettigheter til å opparbeide tjenestepensjon for selvstendig næringsdrivende som for lønnstakere. I et brev ber organisasjonene Stortingets finanskomité sørge for dette.

Les mer: Brevet til Stortingets finanskomité

Føring av landbruksregnskap
(20.2.2005) Her kan du finne en grundig gjennomgang av regnskaps- og skatteregler.

http://www.bondelaget.no/tema/pdf/arsopp_2004.pdf
http://www.bondelaget.no/tema/pdf/Naringsoppgave1_2004.pdf

Nye skatteregler - dagskurs i skatte- og avgiftsrett
(14.1.2005) Bondelagets Servicekontor AS tilbyr faglig oppdateringskurs for bønder og andre interesserte. I tillegg til skatte- og avgiftsendringene for 2004,vil det bli en generell gjennomgang av skattereformen, med særlig vekt på endringene for landbruket fra 2005 og forslag til nye regler for enkeltpersonforetak fra 2006.

Kursholdere er Mari Gjølstad og Svein Aalling.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/rjs/kurs/dbafile47261.html

Merverdiavgift ved salg av melkekvoter
(23.12.2004) Skattedirektoratet har nå fastslått at det skal beregnes merverdiavgift ved (separate) salg av melkekvoter. Praksis har inntil nå vært at det ikke har vært beregnet avgift ved slikt salg, og dette skyldes at staten (SLF) selv har gått ut med informasjon om at salgene ikke skal avgiftsbelegges. Av denne grunn vil avgiftsmyndighetene ikke etterberegne avgift på de salg som er foretatt før Skattedirektoratets avklaring av 15. desember 2004. Salg av melkekvoter sammen med eiendommen, vil imidlertid fortsatt være avgiftsfritt salg.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile46760.html

Eiendomsoverdragelser: Skattefritak gjelder også salg til nevø/niese
(18.12.2004) Oppklaring om skatteregler: Alle overdragelser av landbrukseiendommer innen familien er skattefrie. Det gjelder også salg til nevø eller niese selv om eieren har egne barn.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile46653.html

Nye skatteregler for landbruket
(7.12.2004) Sammen med forslaget til neste års statsbudsjett som ble lagt fram av regjeringen den 6. oktober ble det foreslått en rekke endringer i skattereglene for landbruket. Nedenfor følger en kort fremstilling av endringene slik de fremstår etter behandlingen i Stortingets finanskomité i Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Den mest dramatiske endringen var forslaget om å innføre full skatteplikt ved salg av landbrukseiendommer. Med en aktiv innsats fra Norges Bondelag, godt hjulpet av noen næringsvennlige politikere på Stortinget, har vi heldigvis fått beholde skattefriheten ved salg innen nær familie.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/rjs/nyheter/dbafile46309.html

Ingen skatt på gårdsoverdragelser innen familien
(19.11.2004) Bønder som selger gården innen familien, slipper fortsatt å skatte for salgsgevinsten. Stortingets finanskomite avga innstilling i dag.

- Vi jubler for resultatet. Dette er en seier, og vi er glad for de stortingspolitikerne som hørte oss og trodde på oss, sier advokatfullmektig Svein Aalling i Norges Bondelag.

Han peker på at hvis regjeringens opprinnelige forslag hadde blitt vedtatt, ville det fordyret generasjonsskiftene i landbruket. Det har vært stor uenighet om hvilke konsekvenser regjeringens forslag ville få, og Norges Bondelag har pekt på at konsekvensene ville bli større enn det Finansdepartementet antydet.

Salg av gårdseiendommer har til nå vært skattefrie, men dette foreslo regjeringen å endre i forbindelse med budsjettet. At utfallet ikke ville bli som regjeringen først foreslo, ble klart allerede tidligere denne uken, og innstillingen ble avgitt i dag. Den nye lovteksten vil lyde:

"Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk til personer som er arveberettiget etter lov av 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. kapittel 1 eller 2, er fritatt for skatteplikt når vederlaget ikke overstiger tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, og eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales."

Det betyr at salg utenfor familien og salg der prisen er høyere enn tre fjerdedeler av antatt salgsverdi, nå vil bli skattlagt. I nesten alle overdragelser innen familien skjer overdragelsen til en pris under tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.


Skattesmell for bønder stanset
(16.11.2004) Bønder som selger gården til neste generasjon, slipper skatt på salgsgevinsten. Det bekrefter stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal (KrF). I siste øyeblikk trakk Stortinget forslagene om å innføre gevinstbeskatning for salg av landbrukseiendom. Bare i tilfeller der du selger ut av familien, vil Stortinget holde på de foreslåtte skatteendringene fra regjeringen. Det vil si at verdien av jord og skog blir oppjustert fra kommende årsskifte, at våningshus blir trukket ut av skatteregnskapet og at selger må svare 28 prosent skatt av verdiøkningen på driftsbygninger – regnet fra tidspunktet eiendommen ble kjøpt.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1334655.ece

Eiendommer: 10 års regelen fortsatt for familien
(15.11.2004) Den politiske avklaringen på Stortinget går etter alt å dømme i retning av at Regjeringens forslag til gevinstbeskatning ved salg av gårdsbruk blir endret slik at regelen om skattefritak etter 10 års eiertid fortsatt vil gjelde overdragelser innen familien. - Norges Bondelag har fått et viktig gjennomslag, kommenterer generalsekretær Harald Milli.


For andre overdragelser vil gevinstbeskatningen sannsynligvis bli slik Regjeringen har fortslått i sitt forslag til statsbudsjett. - Vårt primære mål var å unngå gevinstbeskatning for eiendomsoverdragelser generelt, sier generalsekretær Harald Milli. - Det ville tappet landbruket for betydelige egenkapital. Nå har vi oppnådd et 90 prosent resultat. Det er vi sjølsagt veldig godt fornøyd med.

Avklaringen som har skjedd i Stortinget innebærer i korthet at Norges Bondelag har greid å overbevise Stortingspolitikerne om at de anslag Finansdepartementet har gjort med tanke på utslag av Regjeringens forslag til gevinstbeskatning ikke kan være riktige. - Finansdepartementet mener 10-15 millioner kroner, vi er overbevist om at det var snakk om langt, langt mer, sier Milli og viser til de eksemplene Bondelaget har lagt fram i form av konkrete eksempler på overdragelser innen familien.

- I denne saken har det vært mye feilinformasjon og misforståelser, sier Milli, - og en betydelig jobb i form av å rette opp det bildet enkelte har forsøkt å skape av situasjonen, samtidig som vi har jobbet for å få forståelse og aksept for at vår tolkning av utslag av Regjeringens forslag har vært den riktige. Her har politikere i Kristelig Folkeparti på Stortinget gjort en kjempejobb for å få løst saken slik den nå ser ut til bli løst. De har stått på, og festet mer lit til at vår argumentasjon og beregning av utslag enn hva tilfellet har vært med regnestykket fra Finansdepartementet, sier generalsekretær Harald Milli.


Overdragelse av gårdsbruk skjer skattefritt!
(15.11.2004) Fredag inngikk Regjeringen og Fremskrittspartiet et budsjettforlik. Som en del av dette forliket ble det i Regjeringens forslag til skatteendringer vedtatt et viktig unntak: Salg av gårdsbruk innen familien til åsetesberettigede vil fortsatt være fritatt for gevinstbeskatning.

Det vil i praksis si at eiendomsoverdragelser mellom foreldre og barn/barnebarn kan gjennomføres uten at det blir skatt på en eventuell gevinst på den faste eiendommen. Overdragelse til andre slektninger eller i det frie marked vil imidlertid bli rammet av de nye reglene for gevinstbeskatning.

De andre forslagene til skatteendringer som berører landbruket vil gjennomføres: prosentligning av våningshus, gjennomsnittsligningen for skogbruk avvikles og at kårytelser ikke vil inngå i avskrivingsgrunnlaget for ny eier. Det kan fortsatt være noe usikkerhet knyttet til de kårytelsene som avtales i de eierskiftene som nå forblir skattefri, om disse skal være med i avskrivingsgrunnlaget eller ikke, eller om bortfallet av kårytelser i avskrivingsgrunnlaget kun gjelder ved skattepliktige overdragelser.

Så snart vi får rede på de endelige reglene og hvordan de i praksis vil slå ut, vil vi gi dere beskjed.


Skatteforslaget kan bli vedtatt
(11.11.2004) Det er full forvirring om effekten av å fjerne skattefritaket for salg av gårdsbruk. Regjeringen mener 5-10 millioner kroner, Bondelaget snakker om et par hundre millioner.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1327823.ece

Hvorfor realkompetanse i landbruket?
(10.11.2004) Mange gårdbrukere i Nordland dokumenterer sin realkompetanse. Målet er å synliggjøre kompetanse i forhold til personlig utvikling, og for å stå sterkere i omstillinga i landbruket. Vil du vite mer? Nå har vi laget informasjonsfilm og brosjyre om temaet.

Les mer...
http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?tgid=2496&gid=2509&amid=1112445&g2497=x&g2496=x&

Den norske bonden under lupen
(9.11.2004) Forskere har sett nærmere på den norske bondens identitet, arbeidsforhold og livskvalitet.

Les mer...
http://www.gardsplassen.no/article/articleview/5604/1/11/

500.000 har vraket Telenor
(9.11.2004) Av NTB

Telenor har mistet en halv million fasttelefonkunder siden 1997, både til konkurrenter og andre telefonløsninger.

Den tidligere monopolbedriften prøver nå å stoppe kundeflukten ved å tilby variable abonnements- og telefonipriser, skriver Dagens Næringsliv.

Etter at Telenor mistet monopolet på fasttelefoni i 1998, har konsernet tapt like mange kunder som det er innbyggere i Oslo. Både markedsandeler og omsetningen går ned, skriver avisen.


Satser på turister i fjøsen
(9.11.2004) Per Kåre Hatten vil fordoble overnattingskapasiteten på Torghatten Camping, ved å forvandle fjøsen til leiligheter. Mens reiselivet på resten av Helgeland, opplever stagnasjon, økte Torghatten camping med 28 prosent siste sesong.

Les mer...
http://www.ba-avis.no/nyheter/article7690.ece

Nedgang i jordbruksinntektene
(9.11.2004) Jordbruksinntektene gikk ned med 3 prosent fra 2002 til 2003, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).


Artikkel av: NTB (9.11.04 16:39)

Bruk med korn og gris ga høyest inntekt i 2003 med gjennomsnittlig 230.800 kroner per årsverk. Dette er 3 prosent ned i forhold til året før. Den viktigste forklaringen er økte utgifter.
Sauehold ga lavest inntekt med 89.900 kroner per årsverk, en nedgang på 6 prosent fra 2002.

Undersøkelsen fra NILF omfatter regnskapstall fra 932 bruk fordelt over hele landet. Inntektene gikk mest ned på Jæren (12 prosent), mens Trøndelags flatbygder hadde en økning på 4 prosent.

Brukerfamilienes samlede inntekter for 2003, fratrukket rente- og kårutgifter, var på 470.900 kroner, en økning på knapt 1 prosent fra året før. I dette inngår også inntektsgivende arbeid utenfor bruket, pensjoner og kapitalinntekter. Jordbrukets andel av de samlede inntektene gikk ned med 2 prosentpoeng til 43 prosent fra 2002 til 2003. (©NTB)


Vel 2000 færre gårdsbruk i år
(6.11.2004) Vel 2000 gårdsbruk ble lagt ned i fjor. Fortsatt daler tallet på gårder som er drift, men tempoet har stagnert de siste året. Påtroppende småbrukerleder Solveig Horve velger likevelå være reservert optimist.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1321081.ece

Forslag til skatteendringer kan gi dramatiske konsekvenser
(25.10.2004) Forslagene til skatteendringer i statsbudsjettet kan få dramatiske konsekvenser for landbruket, sier Norges Bondelag i et brev til Finanskomiteen. Brevet ble overlevert komiteen i forbindelse med en høring i komiteen onsdag. Det er spesielt forslaget om gevinstbeskatning ved salg av gårdsbruk som Bondelaget reagerer på.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile45378.html

Varsler bølge av forfall
(21.10.2004) Det blir dyrere å vedlikeholde gamle gårdshus dersom regjeringen får det som den vil. Flere forfalne gårdshus langs veiene kan bli følgen.

Les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1297299.ece

Felles front for lempeligere bilbeskatning
(20.10.2004) Norges Bondelag gjør felles front med Skattebetalerforneningen, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Bedriftsforbundet for at eiere av yrkesbil skal få en rettferdig beskatning. I dag virker reglene slik at eieren risikerer inntektspåslag, eller bare et minimalt fradrag for bruk av yrkesbil.

Les mer...
http://www.bondelaget.no/nyheter/dbafile45335.html

Ny bokføringslov og forskrift i kraft fra 1. januar 2005
(18.10.2004) Finanskomiteen har kommet med sin innstilling til ny bokføringslov. I tillegg har bokføringsforskriften vært ute på høring og er nå til behandling i departementet. Både lov og forskrift skal etter planen tre i kraft 1.januar 2005.

De nye loven er tilpasset dagens teknologi, samt at den gir bestemmelser på områder som tidligere ikke har vært regulert.

Innstillingen til bokføringsloven stemmer i all hovedsak med forslaget fra Bokføringsutvalget. Et avvik fra forslaget er at man har valgt å beholde kravet i loven av 1977 om produksjon av rapporter ved hver periode for pliktig rapportering, dvs produksjon av rapporter hver 2. mnd for de fleste virksomheter. I tillegg legger man i innstillingen opp til at de enkelte bestemmelsene i loven kan settes i verk til forskjellig tid. Dette gjøres fordi man ser at for enkelte virksomheter kan tiden for systemendringer i dataapplikasjoner, investeringer og innretning av nye rutiner mv bli knapp. Komiteen går derfor inn for at gjeldende bokføringsregler må kunne benyttes i 2005 parallelt med ny bokføringslov.


I bokføringsforskriften samles nå bestemmelser om bokføring som tidligere har ligget spredt under ulike lover. Dette fører til et mer oversiktlig regelverk rundt bokføring. Bokføringsforskriften, som har vært ute på høring, er også i stor grad i tråd med forslaget fra Bokføringslovutvalget, jfr NOU 2002:20. Det er imidlertid i forskriften foreslått en utvidelse av hva som skal være pliktig regnskapsrapportering og dermed omfattes av bokføringslovens krav. I tillegg har man i forskriften tatt inn krav til dokumentasjon av enkelte spesifiserte poster i balansen. Høringsrunden og etterbehandlingen kan imidlertid gi endringer i forhold til forskriften slik den nå foreligger. Det er forventet at bokføringsforskriften vedtaes i løpet av kort tid.

DRAMATISK SKATTESMELL FOR LANDBRUKET
(13.10.2004) Dersom regjeringen får gjennomslag for statsbudsjettet, forsvinner skattefritaket ved salg av landbrukseiendommer. Dette vil føre til et rush av salg før nyttår, spår Bondelaget.

les mer...
http://www.nationen.no/naeringsliv/article1280814.ece

Normrentesatsen vedtatt
(11.10.2004) 3. september 2004
Normrentesatsen for november og desember 2004 er fastsatt til 2,5 %. Dette er samme satsen som for perioden fra 1. mai – 31. oktober 2004. Satsen brukes til beregning av rentefordel ved rimelig lån i arbeidsforhold.

les mer... http://www.skatteetaten.no/Templates/TabellerOgSatser.aspx?id=9132

Statsbudsjettet 2005
(11.10.2004) Departementet foreslår avvikling av en del av de særskilte skatteordningene for landbruket med virkning fra inntektsåret 2005. Dette gjelder reglene om dobbelt fradrag for føderådsytelser, det generelle fritaket for gevinstbeskatning ved realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, ordningen med gjennomsnittsligning av skogbruksinntekt, samt reglene for inntektsbeskatning av våningshus på gårdsbruk.

les mer...
http://www.statsbudsjettet.dep.no/2005/dokumenter/html/skatteotp/skatteot/kap20.htm

www.vefsna.noregnskap@vefsna.no • tlf 75 11 32 02 • fax 75 11 32 09